Dager jeg aldri glemmer
Skrevet av Bergljot Susegg
Landet var i krig. Tyskerne hadde i løpet av natta til 9. april invadert Norge. Det var vel mange som ikke helt forsto hva dette innebar, og konsekvensen av det som hadde skjedd.
Men vi skulle etter hvert få forståelsen av hva krig betydde.
Lørdag 20. april. Det lå spenning i luften og mye folk var i byen – sikkert for å hamstre mat og andre nødvendighetsartikler.
Flyalarmen ulte hele dagen, og flyene fløy lavt over byen. Få søkte tilflukt i tilfluktsrommene. Heldigvis ble det ikke sluppet bomber denne dagen.
Søndag 21. april. Far hadde båt så han hadde rodd innover til byen. Da vi bodde på Sneppen gikk han heim for å hente noe, men han fikk visst ikke med seg så mye. Da han kom tilbake til fjæra sto Ela Schive der og hun ble med båten utpå elva. Dette var like før bombene begynte å falle, og det var et hell at de berget livet da brua ble bombet og hele byen sto i brann. Far snakket lite om det som skjedde mens de lå ute i elva, men de forsto etter hvert at det eneste fornuftige var å komme seg unna. Og det ble utvilsomt en hard tur over fjorden med den brennende byen bak seg.
Hellet var at folket i byen hadde kommet seg i sikkerhet. Spredt ut over Egge, Kvam Sparbu, Ogndal, Henning og Beitstad. Før krigen var jeg hushjelp på Midjo gård. Flere var evakuert dit, men gården ble skutt i brann og to damer omkom.
Min forlovede fant fram skiene og starta sammen med Kåre Røli på tur til Oftenåsen. De ble lenge borte, men vel tilbake kunne de fortelle at Sneppen var spart den dagen. Mandag 22. april kom de tyske flyene tilbake med flere bomber, og noe av det som sto igjen på Sneppen ble rammet. Synet som møtte oss fra Lerkehaug tirsdag 23. april vil jeg aldri glemme.
En historie hører med i alvoret: En kar fra en av bygdene var i Steinkjer, og her hadde han fått tak i en sekk havregryn. Han kom pesende opp bakken heime, overlykkelig over fangsten. Han traff naboen på gårdsplassen, som hadde følgende hilsen:
– Jeg synes synd på deg, Ola, som skal sitte alene og spise havregryn når vi har flyttet til kirkegården!